Bare for å ha nevnt det enda en gang

Livet kan oppsummeres med ordene kjærligheten, havet, døden og de kommutative lover. En annen måte å se det på er at hver enkelt av oss er en buddha vi ennå ikke kjenner. Når det gjelder førstnevnte er det vel en høyst personlig måte å se tilværelsen på. Sistnevnte er en av disse universelle sannhetene en blir presentert for i Coseys (Bernard Cosandei) album Himmelbuddhaen 1 og 2.

En tilsynelatende uoppnåelig drøm videre

Desember 1974 og det første nummeret av Metal Hurlant kom ut. Det som kanskje ble den mest toneangivende tegneserieutgivelsen noensinne. De som stod bak var Jean «Moebius» Giraud, Phillippe Druillet og Jean-Pierre Dionnet. Sistnevnte journalist og tegneserieforfatter. Så i april 1977 kom den amerikanske søsterutgivelsen, Heavy Metal, ut. Felles for disse to førsteutgivelsene var at de begge inneholdt en historie skrevet av Dionnet og tegnet av Jean-Claude Gal (1942-1994). Dette var den første av flere disse gjorde sammen.

Hvorfor en ikke lengter tilbake

Det er fire tegnere som jeg husker hvis en skulle komme til å snakke om kroatiske tegneserietegnere og det er:

Danijel Zezelj (El Diablo og Loveless med Brian Azzarello og Stray Dogs på egen hånd)

Edvin Biukovic (Grendel Tales: Devils and death med Darko Macan og Human Target med Peter Milligan)

Esad Ribic (Codename: Scorpio, Thor: God of thunder med Jason Aaron og Secret Wars med Jonathan Hickman)

Og til slutt Igor Kordej (New X-Men med Grant Morrison og en rekke bande dessine serier bl.a. skrevet av Macan)

Sistnevnte tegnet også i 2005 den tre hefters miniserien Smoke. Skrevet av Alex de Campi og som er en glimrende politisk thriller fra en nær fremtid. Hvorfor jeg ikke har skrevet om denne står uklart for meg, men et forsøk å rette på dette blir innlegget her og en av de Campi`s nyere serier: Mayday.

En jobb for de av oss som ikke er så sosiale

For rundt fire år siden skrev jeg om Tom Gauld og hans grafiske roman Goliath. Se her. En glimrende serie og annerledes. En serie hvor det grafiske og enkle smelter sammen på en perfekt måte. Nå har britiske Gauld bare utgitt to serier siden, You`re All Just Jealous of My Jetpack (2013) og Mooncop (2016). Og det er sistnevnte jeg har tenkt å skrive om her.

Så var det på an igjen (3)

Etter en helg hvor jeg endelig fikk lest tegneserier, er det på tide å avslutte disse innleggene om serier jeg abonnerer på. Nå var det jeg fikk lest:

Jonathan Hickman/Nick Dragotta: East of west bok 4-6

Brian K Vaughan/Cliff Chiang Paper Girls bok 1-3

Marjorie Liu/Sana Takeda: Monstress bok 2

Og disse vil jeg komme tilbake til senere. De tre seriene jeg nevner i dag er alle utgitt av Image Comics. Noe som også er tilfelle med det jeg leste i helgen.

Så var det på an igjen (2)

Better to reign in hell, than to serve in heaven sa John Milton`s Lucifer i Paradise Lost. Det er vel også mottoet til Neil Gaiman`s utgave av denne karakteren, der han første gang dukket opp i The Sandman nummer 4 1989. Men han tar det hele et viktig skritt videre når han i Season of Mists legger helvete og gud bak seg. Historien videre blir i hovedsak fortalt i de tre Sandman Presents: Lucifer og de 76 heftene i Vertigo-serien Lucifer. Alle skrevet av Mike Carey. Og når denne serien tok slutt var jeg og en rekke andre overbevist om at det siste var skrevet om denne karakteren. Men så kom tv-serien (anbefales på det varmeste og sesong 2 kommer den 21.08!).

Så var det på an igjen (1)

I anledning av at jeg i dag har blitt grandonkel for andre gang, og denne gangen ble det en gutt, er det på tide å ta opp igjen skrivingen. Noe må man jo etterlate seg til de som kommer etter en. Og siden jeg har mislykket i å få den førstefødte interessert i tegneserier (hun fikk de to første bøkene i Kazu Kibuishis serie Amuletten til jul og har ennå ikke lest dem) er alle forhåpninger om en mulig tegneserieinteresse knyttet til den nyfødte. Og dermed tenkte jeg å gå gjennom de seriene jeg selv har abonnement på.

Gladnyhet!!!

En av de morsomste albumene noensinne, Franquins Sorte Sider, er igjen kommet på norsk. Bestilling er sendt og her er noe av det en kan vente seg.

Og på lørdag er det igjen...

Og for de som vil vite hva en ikke må gå glipp av, trykk her

Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (avslutningen)

Siden dette blir siste innlegg om relativt nye serier fra Image Comics, har jeg nå kommet til de jeg ennå ikke har fått lest. Ikke at det noe galt med disse, men tiden strekker bare ikke til. En annen ting er vel at Rick Remender er overrepresentert her og at det er en ren tilfeldighet.  Noe man må ha lest er hans og Tocchini`s The Last Days of American Crime og Fear Agent som han gjør sammen med Tony Moore (tegnet de seks første heftene av The Walking Dead).