fredag 24. mars 2017

4 X Jerome Charyn

Jerome Charyn er mest kjent som en av de viktige amerikanske samtidsforfatterne. Siden debuten i 1963 har han utgitt mer enn 50 bøker og, slik jeg har prøvd å finne ut av, er ingen utgitt på norsk. Det som er spesielt med denne etablerte forfatteren er at han har også skrevet tegneserier. Han har samarbeidet med Jose Antonio Munoz, Margot-serien medMassimiliano Frezzato (Keepers of the Masers, 1 og 2 utgitt på norsk i 2006) og Family Man utgitt på DC`S Paradox Press og tegnet av Joe Staton (E-Man). Også var det de fire seriene jeg så vidt hadde tenkt å nevne her.

torsdag 23. mars 2017

En mer moderne tolkning?

Lucifer, i Neil Gaiman`s The Sandman, forteller et eller annet sted om Kain-sekten. En gruppe som tilba verdenshistoriens første morder. Og hvor det ikke var flere av disse som endte opp i helvete enn fra andre religiøse grupperinger. The Goddamned: Before the flood har samme Kain som hovedperson og historien starter 1600 år etter at guds visjon om Edens have er blitt et menneskelig mareritt. Her følger en selvfølgelig gammeltestamentlig real time (dinosaurene har ennå ikke dødd ut). For øvrig ble det slik at forholdet mellom Adam og Eva endret seg drastisk etter utdrivelsen og slangen hadde mer skyld i det enn bare å friste til eplespising.

tirsdag 21. mars 2017

Lotterivinnere er heller ikke som alle andre...

En har altfor lenge mast om hvor vidt tegneserier er kunst. Det er et spørsmål hvor svaret er gitt. Selvfølgelig er de ikke det, de er så uendelig mye mer. Et eksempel på dette er: The Lottery. En novelle av den amerikanske forfatterinnen Shirley Jackson (1916-1965). Adaptert av hennes barnebarn Miles Hyman. Begge helt ukjente for meg, mens Jackson var stor i sin samtid og har siden, visst nok, vært inspirasjonskilde for blant annet Neil Gaiman og Stephen King. Hyman er tidligere mest kjent for sine illustrasjoner.

torsdag 26. januar 2017

Blame Canada (?)

I disse interessante tidene vi har fremfor oss, er det nok ikke bare meg som har et hemmelig ønske om at det som inntreffer i Brian K Vaughan og Steve Skroce`s miniserie We stand on guard, også skulle skje i vår virkelighet. Nemlig at Det hvite hus blir utsatt for et rakettangrep og lagt i grus.  Nå vil jo ikke det skje ennå, men når det om 100 år blir virkelighet så blir det starten på USA`s invasjon av Canada. Som på sin side har fått skylden for dette ødeleggende angrepet. Nå viser det seg senere at USA også hadde andre motiver for denne militæraksjonen.

tirsdag 24. januar 2017

Hva jeg fikk lest i helgen

Bare kort om hva jeg fikk lest meg i gjennom denne helgen. For en gangs skyld fant jeg av-knappen på tv`en og dermed heller ikke noe behov for å slå på DVD-spilleren. Hjemme har det det siste halve året samlet seg opp en hel del samlinger som har forblitt uleste. Dette fikk jeg altså gjort noe med i løpet av noen alt for korte fridager. Hovedsakelig fra Image Comics og eksempler på hvilket fortreffelig forlag dette har blitt.

tirsdag 17. januar 2017

Alt annet enn en gladmelding

Steve Dillon gikk bort 22.10. 2016 og verden mistet en stor tegneserietegner. Bare noen få år eldre enn undertegnede og en jeg har beundret siden tidlig åttitall. Da hadde en venn av meg bodd i England et år og hadde med seg hjem en stor bunke med 2000 AD. Her hadde Dillon bl.a. tegnet flere avsnitt av Judge Dredd: Block Wars. Siden dette var i 1981 var han bare 19 år og hadde allerede debutert to år tidligere med å tegne Doctor Who. For 2000 AD tegnet han en rekke serier og blant dem: Mean Arena, Harlem Heroes og Rogue Trooper. For Warrior tegnet han Laser Eraser og Press Button og som ble utgitt i USA på Eclipse i 1985.

tirsdag 20. desember 2016

Det tidligere "House of Ideas" og meg (1)


Mitt forhold til Marvel Comics har ikke vært tilnærmet likt det jeg har hatt for DC Comics. Nå er det ikke mulig å konkludere med annet enn at DC har hatt de mest interessante utgivelsene de siste tretti årene og før det var det DC jeg startet å lese. Marvel`s historie i Norge begynner i 1968 og det stavangerske forlaget Se-bladene. I perioden 1968 til 1970 ga de ut 8 nr. av Edderkoppen/Spider-Man og Kolossen/Hulk, 10 nr. av Fantastiske Fire/Fantastic Four og 23 nr. av Demonen. Av disse har jeg selv bare Edderkoppen nr. 2 1968.

fredag 2. desember 2016

Joy in repetiton (og ikke helt hva Prince hadde å si med sin sang , med samme tittel, på albumet Graffiti Bridge....)




En av de verste spenningsromanene jeg har vært ute for er Dan Brown`s Da Vinci-koden. Det fant jeg ut etter å lest hele 30 sider av denne boken (det samme skjedde etter å ha lest tilsvarende antall sider i bok 1 i Robert Jordan`s Wheel of Time serie, skjønt når det kommer til fantasy er Terry Brooks Shannara-serie hakket verre). Jeg har jo også sett filmatiseringen. En av tre av Tom Hanks verste rolleprestasjoner. De to andre: Engler og Demoner og Inferno. Når en ser bort fra hvilken selvskrytende, rørende amatør Brown er gjør det godt å vite at andre kan hvor han feiler.

lørdag 19. november 2016

Når en nærmest har bestemt seg for ikke å bli positivt overrasket og det allikevel skjer

Siden jeg nå først har nevnt tv-serier basert på tegneserier og da spesielt utgitt på Vertigo, er det jo ytterligere to. Disse er iZombie (Chris Roberson/Mike Allred), som jeg ikke skal skrive om nå, og Lucifer. Denne versjonen av lysbringeren dukker første gang opp i Sandman nummer fire, A Hope in Hell, og finner sin endelige form i første del av samlingen Season of Mists. Hvor Morpheus er behjelpelig med å skjære av vingene hans. Og hvor han overlater jobben med å holde helvete åpent til alle tider til andre. En kort periode som strandboms og så settes kursen til Los Angeles. Her åpner han nattklubben Lux. Det er her tv-serien starter.