Et cover, eller på norsk som tross alt er morsmålet mitt forsiden, kan si veldig mye om innholdet. Selv om jeg er nokså nærsynt kan jeg gjenkjenne et cover og umiddelbart si at cd`en er en jazz cd. Og det stemmer forbløffende ofte. Så er det at en har for få tegneserier å lese og velger noe på måfå. Og i dette tilfellet valgte jeg den tegneserien med den latterligste forsiden jeg har sett siden Starlet gikk inn. En ung mann kledd i billigutgaven av Miami Vice trend klær eller et mulig medlem av boybandet Menudo (ricky martin). Smilende mot kamera og det hele blir bare så ufrivillig komisk. Serien het Pedro and Me og er laget av Judd Winick .
Det eneste vi hadde av ham utenom på biblioteket er The adventures of Barry Ween, boy genius 1-2. Disse hadde jeg ikke lest og regnet med at jeg skulle lese litt av pedro and Me og så le rått. Det står referert til MTV`s realityserie The Real World på forsiden av serien og dette var en serie som kom nogenlunde samtidig med Big Brother. En fikk følge en husstand fylt med, for hverandre, vilt fremmede mennesker på nært hold. Ikke så intenst som i Big Brother, men nok til at det ble en kjempesuksess for MTV. Alle forutsetninger er altså tilstede for at dette skal bli min nye favorittegneserie ? Serien er biografisk og starter med at den unge Judd får lov til å bli en av deltagerne i sesong 3 av The Real World. Han skal dele rom med den like unge Puerto Ricanske Pedro og de blir fort venner. Så kommer det som gjør serien så bra og får meg til å arkivere hånfliret mitt. Pedro er homofil og på toppen av det hele blitt smittet og utviklet AIDS.
Han bruker posisjonen sin i en av det mest sette tv-seriene i USA til å opplyse om sykdommen og tv-seerne ser hvordan sykdommen påvirker ham. Jeg har nevnt det tidligere og det er at tegneserier har påvirkningskraft som virker til det gode. Dette var en tv-serie som plutselig betydde noe og tegneserien om den historien er virkelig betydningsfull. Klumpen i halsen og tårene i øyekroken når jeg var ferdig med å lese den sier det at dette er en serie en bør virkelig lese. Judd Winick er gakket hen til å bli utrolig mye brukt som forfatter hos både Marvel og DC Comics. Høyst fortjent !
Det eneste vi hadde av ham utenom på biblioteket er The adventures of Barry Ween, boy genius 1-2. Disse hadde jeg ikke lest og regnet med at jeg skulle lese litt av pedro and Me og så le rått. Det står referert til MTV`s realityserie The Real World på forsiden av serien og dette var en serie som kom nogenlunde samtidig med Big Brother. En fikk følge en husstand fylt med, for hverandre, vilt fremmede mennesker på nært hold. Ikke så intenst som i Big Brother, men nok til at det ble en kjempesuksess for MTV. Alle forutsetninger er altså tilstede for at dette skal bli min nye favorittegneserie ? Serien er biografisk og starter med at den unge Judd får lov til å bli en av deltagerne i sesong 3 av The Real World. Han skal dele rom med den like unge Puerto Ricanske Pedro og de blir fort venner. Så kommer det som gjør serien så bra og får meg til å arkivere hånfliret mitt. Pedro er homofil og på toppen av det hele blitt smittet og utviklet AIDS.
Han bruker posisjonen sin i en av det mest sette tv-seriene i USA til å opplyse om sykdommen og tv-seerne ser hvordan sykdommen påvirker ham. Jeg har nevnt det tidligere og det er at tegneserier har påvirkningskraft som virker til det gode. Dette var en tv-serie som plutselig betydde noe og tegneserien om den historien er virkelig betydningsfull. Klumpen i halsen og tårene i øyekroken når jeg var ferdig med å lese den sier det at dette er en serie en bør virkelig lese. Judd Winick er gakket hen til å bli utrolig mye brukt som forfatter hos både Marvel og DC Comics. Høyst fortjent !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar