DC Comics har siden midten av åttitallet vært det av de to store i USA, som har vært villig til å ta de største sjansene på serier som ikke kan sies å være de med størst kommersielt potensiale. Starten på det hele kan være Watchmen og The Dark Knight Returns som begge kom i 1986, men ikke minst maxiserien (12 hefter) Crisis on Infinite Earths som kom ut året før. Denne tok på seg å rydde opp i 50 års rot med kontinuiteten i DC univesrset (noen som husker Jord 1 og Jord 2 ?). Alt dette førte til at DC senere startet Vertigo, men før dette hadde de Piranha Press. Startet i 1989 og siste serie ble gitt ut i 1993. Disse seriene passet ikke inn i med hensyn til de superheltene som utgjorde The DC universet.
Av serier verdt å nevne utgitt på Piranha er : Den humoristiske serien Gregory av Marc Hempel ( Sandman : The Kindly Ones ). Kyle Baker og hans geniale Why I hate Saturn. Og en av de tidligste historiene Grant Morrison skrev for det amerikanske markedet. Av en serie på tre hefter, skrev Morrison det første og Dave McKean tegnet, serien het Fast Forward, og Morrison` hefte het Phobias. Den siste serien, og som vi har på biblioteket, er Epicurus the Sage. En kort og humoristisk innføring i den greske filosofen Epikurs liv og lære. Og det ”faktum” at Epikur kunne ha hatt vel så stor innflytelse på den lille Alexander den Store, som hans mer kjente lærer Aristoteles. Skrevet av William Messner-Loebs og tegnet av Sam Kieth. De samarbeidet senere på Kieth`s utrolige serie The Maxx.
Året blir plutselig 1993 og DC ser at de har serier som appellerer mer til et mer voksent publikum og det faktum at disse allerede er merket med Suggested for Mature Readers. Dette er serier som Hellblazer, Swamp Thing og The Sandman. Disse blir så samlet og gitt ut under Vertigo labelen (godt norsk ord. Det skulle vært det norske ordet for imprint, men det finner jeg ingen god oversettelse av i skrivende stund ). I starten var titlene på Vertigo hovedsakelig skrekktitler, men siden de var rettet mot et voksnere publikum ble tegneserieskaperne gitt friere tøyler m.h.t. temaer og innhold. Bare 39 år etter Fredric Wertham`s banebrytende bok Seduction of the Innocent og den amerikanske tegneserieforlagsbransjens ( med unntak av Bill Gaines og hans E.C. Comics ) selvpålagte sensurorgan, The Comics Code Authority, var det igjen fritt frem for vold, rødt blod, bannskap, intelligens, nyskapning, en brystvorte i ny og ne og de beste forfatterne og tegnerne som var å skaffe. Ergo endte Vertigo opp med å produsere noen av de beste amerikanske tegneseriene noensinne og alt under overoppsyn av Vertigos sjefsredaktør Karen Berger. Det var hun som sin tid overtalte Gaiman til å skrive Sandman-serien og hun var også redaktør av Swamp Thing mens Alan Moore ennå skrev serien. Dette ble en lengre digresjon enn jeg hadde tenkt, men i neste innlegg skal jeg ta for meg Paradox Press.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar