Det som var vanlig med tegneserieromanene fra Paradox var at de ble delt opp fra to til fire deler. Hver del kom månedlig og formatet var det samme som pulpheftene utgitt fra 1920-årene og frem til femtitallet. Sjangerne var varierte og den som har gjort størst inntrykk på meg i ettertid er J. M. DeMatteis magiske oppvekstskildring Brooklyn Dreams. En sorgmunter beretning om en helt vanlig dysfunksjonell familie i sekstiårenes New York. Glenn Barr illustrert de fire heftene og var før denne serien nesten helt ukjent. Det forble han ikke etterpå. 
En annen graphic novel hvor oppvekst var John Figueroa og Kirk Albert`s The Project. Her gir Figueroa en grelt realistisk og samtidig skildring av livet i New York`s betonghøyhusslum. Ved siden av tegneseriemanus har Figueroa og drevet med film og utgitt bøker.
Film er også det Amos Poe er mest kjent for. Hans Blank Generation fra 1976 presenterer hele punk scenen i New York og må vel kunne sies å ha blitt en klassiker. Sammen med forfatteren og journalisten Joel Rose (har skrevet romaner og for TV) skrev han serien La Pacifica. En historie som starter med en meningløs massakre på motellet La Pacificas parkeringsplass. Et av vitnene får det for seg å finne en løsning på dette og trekkes inn i en konspirasjon med uante konsekvenser. Dette ble tegnet av den tyrkiske tegneren (på denne tiden en sjelden fugl) Tayyar Ozkan. Han skriver og tegner serien Caveman.
Til slutt vil jeg nevne Randy DuBurke`s Hunter`s Heart. Om to politimenns jakt på en seriemorder på USA`s vestkyst. En spennende historie gjort enda bedre med DuBurke`s spesielle tegnestil. Biblioteket har en serie han har tegnet. Det er biografien om Malcolm X og denne er igjen skrevet av Andrew Helfer, som i sin tid var sjefsredaktør for Piranha Press. Dermed kan en si at sirkelen er nesten sluttet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar