søndag 29. november 2009

Argumentum Ad Nauseam I

Jeg vet jeg har skrevet altfor mye om Hellblazer, men nå tenkte jeg det var på tide å skrive litt mer spesifikt om de forskjellige avsnittene. Først en digresjon, den første av muligens mange. I 1994 bodde en kompis av meg i et kollektiv i Bergen og han inviterte meg på besøk. I det kollektivet bodde det en ung mann som er en av de få jeg har truffet som var en særere tegneseriesamler enn meg. Vi delte en interesse, foruten det å drikke for mye øl og ha uflaks med det annet kjønn, og det var altså tegneserier.
Noen av de seriene han hadde og som jeg fikk lest der var skrevet av en meget ung Garth Ennis. Den ene serien var The Demon. Serien var tegnet av John McCrea som også samarbeidet med Ennis på seriene Hitman (hovedpersonen i denne, Tommy Monaghan, dukker for første gang opp i deres versjon av The Demon) og Dicks. The Demon var igjen skapt av Jack Kirby som i sin tur hadde stjålet hele utseendet til figuren fra en av Hal Foster`s første fortellinger om Prins Valiant. Det første heftet kom i 1972. The Demon handler faktisk om en demon fra helvete, Etrigan, og som for å gjøre det jævligere for leseren så sier han alt på rim. Etrigan deler kropp med den tilsynelatende udødelige Jason Blood, Merlins tidligere lærling. Å si at de har et anstrengt forhold vil ikke være å overdrive. Allikevel har jeg aldri vært spesielt begeistret for denne figuren, men demonen Etrigan lever ennå i beste velgående (gjorde i hvert fall det før de siste omveltningene i the DC Universe).
Av de første første 40 heftene med Hellblazer skrev Jamie Delano 36 av dem. Av disse 40 er nesten alle blitt utgitt i en av de forskjellige samlingene, med unntak av nr. 34 og 36-40. Mannen i kollektivet hadde nesten alle disse og frem til og med nr. 40 blir vi introdusert for John Constantine`s døde tvilling. Så er det at Hellblazer går fra å ha blitt en politisk radikal (og hvor neohippipie livsstilen hadde fått altfor mye oppmerksomhet) serie med horror tilsnitt til aldri å bli den samme igjen. Dette var nemlig den andre serien av Garth Ennis kollektivmannen anbefalte. Ennis fikk ansvaret for serien i 1991, 21 år gammel. Han debuterte i 1989 som forfatter i Pat Mills` kortlivede blad Crisis. Her hadde han skrevet Troubled Souls og True Faith og hvor han i begge disse seriene stilte seg en smule kritisk til det religiøse, her representert ved kristendommen. Etter dette startet han å skrive Judge Dredd historier for 2000 A.D. Så denne protestantiske guttungen var ingen novise når han overtok Hellblazer. Det første han gjør med serien er derimot å gi John Constantine uhelbredelig lungekreft. Noe som ikke kan sies å være den vanligste tingen å gjøre når en overtar en serie. Constantine bestemmer seg for å ta avskjed med venner og bekjente og redder sin eldste venn ut av kontrakten den hadde m.h.t. salg av sjel til djevelen. I det hele tatt det å få djevelen til å drikke vievann er en prestasjon i seg selv. Han treffer Kit (jeg skrev om henne og det enkelstående heftet Heartland (Et grepa kvinnfolk) og fant ut i dagat det er i samlingen Hellblazer : Tainted Love) igjen og inngår sin egen avtale med, ikke djevelen denne gang, men The First of the Fallen. Dette etter først å ha søkt hjelp og fått avslag hos høyere makter, the snob a.k.a. erkeengelen Gabriel. Det kommer vel ikke som noen bombe at Constantine lurer helvetets makthavere og overlever. Selvfølgelig slik at det går ut over noen andre. Det å gi noen fingeren er i grunnen rimelig vulgært og gir bare et øyeblikks tilfredstillelse. Ikke slik når Constantine gjør det her. Denne historien utgjør de fem heftene 41-46, tegnet av Will Simpson (Vamps) og er samlet i Dangerous Habits. Etter denne maktdemonstrasjonen fra Ennis tar det en stund før historiene blir like bra, men det gjør de.

Ingen kommentarer: