tirsdag 11. mai 2010

Så var tiden kommet for (igjen) å bli misunnelig på svenskene (5)

Charlie Christensen er ennå en av disse serieskaperne som vært ung lenge. Helt siden debuten med serien Samlada Neuroser i bladet Svenska serier i 1980. Så i 1983 dukker Arne Anka opp og verden blir med ett et mer realistisk sted å være. Ikke at jeg leste serien så tidlig. Den dukket vel ikke opp på norsk, i bladet Humorparaden, før i 1992. Og hvis den gjorde det fikk ikke jeg det med meg. Samme år begynte No Comprendo Press å utgi samlinger med det som på norsk er blitt hetende Arne And. Allerede i 1987 hadde det familievennlige selskapet Disney truet med å saksøke sokkene av Christensen hvis han ikke forandret figurens utseende. Donaldnebbet viste seg bare å være en maske for å skjule det unaturlig korte andenebbet Arne egentlig var født med.
Christensens Arne Anka og Martin Kellermans Rocky har mer til felles enn det finnes forskjeller, men Arne er en kvasi intellektuell, kynisk, sutrekopp med en godt utviklet observasjonsevne og en tørst som sjelden lar seg slukkes fra min generasjon. Jeg har levd deler av 80-tallet og fremover med mange sånne. For ikke å si at jeg selv innimellom har hatt mer til felles med Arne enn jeg vil innrømme nå. En annen forskjell på disse to seriene er at Kellermans figurer mer og mer synes å lide av uhelbredelig munndiare. Også er det jo slik at Christensen kan tegne.At Christensen kan tegne har han grundig bevist med tegneserieadapsjonen av boken Franz G Bengtsson bøker om vikingen Røde Orm. Den blir på i alt fem deler og de to(?) første av disse ble gitt ut på norsk i 2004. I denne første delen blir hovedpersonen røvet av danske vikinger fra småbruket i Sør-Sverige. Han blir tatt med på vesterled og må gjennom mange farer og prøvelser. Til slutt vender han hjem igjen bare for å oppdage at ingenting er som før. I den andre boken av Bengtsson går veien østover. I går leste jeg om igjen Odilou, den kom som bilag til et nummer av Nemi(det kommer da noe godt fra den kanten og), og ble imponert, igjen. Dette er en fortelling med handling fra borgerkrigen mellom de hvite og bolsjevikene et uspesifisert sted i Russland. Hovedpersonen, som bærer samme navn som albumet, er en foreldreløs ung mann på leting etter sitt livs kjærlighet. Det er en melankolsk fortelling om hvor sårbar en er alene i en slik situasjon. Christensen sier selv at den første inspirasjonskilden til dette albumet var at han hørte mye på russisk og slavisk musikk. Og dermed avslutter jeg med å si meg enig med kommentaren under og bare bytte snakker med skriver.

4 kommentarer:

Jo sa...

Alle Christensens serier fram til 1988, utenom Arne Anka, er samlet i albumet Ikoner fra 1995. Odilou utgjør ca. halvparten av albumet.

Røde Orm er da vel bare på fire deler? Jeg har ikke lest den norske utgaven, men den hadde visstnok en feil i trykken som gjorde den vanskelig å selge og i praksis medfører at den andre halvdelen av serien sannsynligvis aldri vil komme på norsk.

Lars Gundersen sa...

Jeg var innom og sjekket på Wikipedia.no,som hadde en ganske omfattende artikkel om Christensen noe den svenske utgaven ikke hadde, og der stod det vitterlig at 4 deler av 5 var kommet av serien.

Jo sa...

Nå har jeg også vært innom denne Wikipedia-artikkelen. Den bærer preg av å være skrevet av en stor men uetterrettelig fan. Det hevdes bl.a. at første syklus av Arne Anka ble samlet i tre album mens det riktige er fire. Selv om det selvasgt er mye riktig i artikkelen er den tendensiøs og tydeligvis ikke til å stole på. Det er slikt man risikerer på Wikipedia. Dette er vel et argument for at Staten burde ha gjort mer for å redde Store Norske Leksikon (selv om de neppe ville hatt en artikkel om Charlie Cristensen i det hele tatt), men det er en hel annen diskusjon.

I mitt bind 4 av Röde Orm står det klart at dette er siste nummer.

Lars Gundersen sa...

Du skal se at artikkelforfatteren er i slekt med meg. Når det kommer til Wikipedia.no og uetterettelighet så er det et stort problem. Hadde denne artikkelen også ligget på engelsk ville en med en gang kunne sett feilene. Hvorfor norsk wikipedia sliter med så mye feil må vel skyldes manglende ressurser. De skal derimot være veldig gode på zoologi og botanikk, i følge de som har greie på slikt.