mandag 21. juni 2010

Du kan aldri reise hjem igjen

X-Files lik Nietzsche

Stirrer du lenge nok
opp mot nattehimmelen
vil nok noe
før eller siden
stirre tilbake

Dette blir et litt annerledes innlegg enn vanlig. Ikke noe banebrytende, men det er at jeg skrev avsnittet under før introduksjonen. Siden første avsnitt under får Atacama ørkenen i Sør-Amerika til å virke som verdens nest tørreste sted måtte jeg skrive en advarsel. Den sjette boken i Vertigo`s serie Vertigo Crime er The Executor. Skrevet av den canadiske journalisten og forfatteren Jon Evans ( http://www.rezendi.com/index.htm ). Tegneren er italienske Andrea Mutti. Han er utdannet innenfor matematikken, med hovedvekt på geometri, og har vært elev ved argentinske Ruben Sosas tegneserieakademi, Studio Arti Visive. Før Sosa kom til Italia i 1976 jobbet han bl.a. sammen med nestoren innenfor argentinske serier, Hector German Oesterheld. En av seriene Sosa tegnet og Oesterheld skrev var Ernie Pike, som igjen Hugo Pratt også tegnet under sitt opphold i Argentina. Mutti har tidligere tegnet superhelt og skrekkserier hjemme i Italia og nr. 55 av, en av favorittseriene, DMZ. Hovedpersonen i The Executor er Joe Ullen. En tidligere NHL spiller hvis karriere ble avsluttet for tidlig p.g.a. en ødeleggende kneskade. Siden han ikke var kjent for sitt teknisk briljante spill, men for å være en av verstingene, var det eneste aberet at det skjedde tidligere enn ventet. Via en telefonsamtale får han beskjed om at ungdomskjæresten er død og at han er blitt eksekutor og ansvarlig for fordelingen av de små verdiene i testamentet hennes. Han reiser fra vestkysten og tilbake til barndomsbyen, bortgjemt i en nesten glemt del av staten New York, Elora(på folkemunne kalt Hellora). Tilbake til en by hvor de hvite bor i byen, illegale innvandrere i århundrer, og indianerne, som fant roen her for mye lenger siden, er blitt plassert i et reservat utenfor. Småbyidyll finner en andre steder enn i Elora. Den nylige kidnappingen av en 10 år gammel pike sett i sammenheng med forsvinninger fra fortiden og historien blir plutselig mye mer interessant. Så en digresjon. Nrks Radioteateret ble sendt hver lørdag klokken 1330 slik jeg husker det. I 1977 en gang sendte de Helge Hagerups skuespill Vennlig hilsen Lucifer. Foruten å være uhyre spennende var det noe virkelig originalt ved det. Hørt med mine ører siden jeg ikke var så gammel. Det viste seg nemlig at fortelleren også var morderen. Noe av det samme opplever en når en leser The Executor. Det at fortellingen er mer innviklet enn det en først får inntrykk av når en begynner å lese. Og denne historien viser også hvor stor bredde det er på de forskjellige historiene som til nå er utgitt i denne serien. Ergo bør en få med seg denne.

Ingen kommentarer: