torsdag 19. august 2010

Gjenbruk II

Dette var noe jeg skrev for rundt fem år siden og det at jeg ikke har nevnt flere av disse serieskaperne ennå, så kunne dette være en liten introduksjon inntil jeg får somlet meg til å skrive noe mer utfyllende om de enkelte. Moebius (Jean Giraud) har siden tidlig på syttitallet sprengt grenser innenfor tegneseriemediet. Han var med å starte på å starte Metal Hurlant (hylende metall) i 1974, bladet som kanskje har hatt størst innflytelse på tegneserien de siste tredve årene. Det fikk også en søsterpublikasjon i USA, nemlig Heavy Metal, som er ennå er å få tak i på Narvesen 33 år etter starten. Moebius har utgitt en rekke serier bl.a. historien om Arzach, Edenas hager og en spesialtegnet fortelling for Citroens ansatte i forbindelse med Citroens 50 års jubileum. Biblioteket har Jerry Cornelius hermetiske garage, Manden fra Ciguri og Den kåde kyk. Disse er løselig i sammenheng og starter med den hermetiske garage. Her har Moebius latt sin egen underbevissthet få fritt spillerom og resultatet ble en tegneserie verden ikke hadde sett før. Moebius har også skrevet serier, vært involvert i en rekke filmer (Dune og Fifth element bl.a.) og laget en rekke portfolier. Han har til og med samarbeidet med Stan Lee om en Silver Surfer historie (grusom !). Moebius er i dag en av verdens mest anerkjente tegneserieskapere og det med rette. Phillippe Paringaux og Jaques de Loustal samarbeidet om å lage de to albumene Barney og den blå tonen (om en jazzmusiker i Paris på femtitallet) og Hjerter af sand ( kortere historier). Begge disse albumene griper leseren umiddelbart. Paringaux med den knappe og konsise teksten og Loustals bilder som både er nydelige og kan virke litt keitete for den som ikke klarer å se hva de egentlig formidler. Benoit Peeters og Francois Schuiten har samarbeidet om serien Hemmelighedsfulde byer (Bl.a. Murene i Samaris, Tårnet, Uro i Urbicande, Vejen til Armijla og Arkivaren). Schuiten bidrar med sin arkitektutdannelse og Peeters med sin allsidige forfatterkarriere. Han har og skrevet en av de mest fullstendige biografiene om Herge. Sammen har de laget en serie om byen, byens vesen, sjel, arkitektur, beboere og mystikk. Fascinerende og annerledes er dette tegneserier som både forvirrer, opplyser og imponerer. Og til slutt føler en det som om har vært del av noe mye større og viktigere. Hvorvidt dette er stor kunst eller ikke er opp til hver enkelt. Sokal (Benoit Sokal) serier er det en kaller for antropomorfe serier. Det vil si serier hvor dyr overtar menneskenes rolle. Hans helt / antihelt er anden Canardo. Han starter som inspektør i politiet, men ender senere opp som en særdeles slitt privatdetektiv. I albumet Et hundeliv løser vår forfyllede detektiv et mord begått på en bondegård. I Rasputins merke dukker sjefskurken opp i en katts skikkelse. Det tredje albumet, En myk død, har dyrenes motstykke til Marlene Dietrichs rollefigur i Der blaue engel som en viktig hovedperson. Alt i alt er dette morsom lesning og hvor Sokal har klart å bringe stemningen fra den hardkokte krimen inn i en helt ny setting.





Barn må være
Det eneste byggesettet
Hvor bruksanvisning
Ikke synes nødvendig

Ingen kommentarer: