tirsdag 8. februar 2011

Annerledesmanga II

I gårsdagens innlegg var jeg litt uheldig med bruken av begrepet Muzan-e. Direkte oversatt betyr det blodige trykk, som i grafiske trykk. Laget av kunstneren Yoshitoshi i 1860-årene og som viser tortur og meget spesielle seksuelle situsjoner. Grunnen til at jeg nevner dette igjen er at dette innleggets serieskaper har utgitt en serie inspirert av Yoshitoshi. I 1988 kom Blooody Ukiyo-e og var en moderne versjon av originalen og med popkulturelle referanser. Så, nok om det. Når en tenker på Japan kan en ikke la være å undre seg over hvordan et samfunn kunne bli så militarisert. Allikevel har dagens Japan forbausende strenge våpenlover. Noe Kazuichi Hanawa fikk oppleve. Han ble dømt til fengsel for å ha oppbevart våpen ulovlig. Han fikk tre år og denne opplevelsen har blitt til boken Doing Time. Hanawa var tidligere mest kjent for sine serier fra japansk middelalder, mens Doing Time er beinhard sosialrealisme. Tegningene kan minne om Yoshihiro Tatsumi, men med en større vektlegging på det realistiske. Vi følger da Hanawa gjennom hans tre års innesperring i et av Japans lavrisiko fengsler. Allikevel er hverdagen for disse innsatte helt annerledes enn for norske fanger, selv om begge grupper er innesperret mesteparten av tiden. Vi får innsyn i rutinene, introdusert for medfanger og voktere, arbeidsrutiner og hvor viktig det å ha sine private matlagere. Alt dette og mer skildret nøkternt og allikevel med en stor dose humor. Det kan kanskje virke som litt vel mye med en serie på over to hundre sider med dette temaet, men Hanawa klarer å gjøre det interessant hele historien igjennom. Også er det det at dette er de sjeldne innblikkene i en del av en kultur som er hinsides forskjellig fra vår og slikt kommer alltid godt med. I 2002 kom filmatiseringen av serien og som har syv og en halv stjerne på IMDB.com.

Ingen kommentarer: