tirsdag 1. mars 2011

Et krafttak i feil retning ?

Det blir ikke så mange innlegg for tiden. Det har kanskje noe med at jo eldre en blir, jo fortere bruker en det lille en har av den. Fordi alt går saktere og at en bruker altfor mye tid på å fundere på hvor den ble av. Jeg skal ikke hevde hardnakket at ovenstående vage forsøk på å formulere en forklaring medfører riktighet, men noe er det i alle fall. Dermed vil dette innlegget inneholde en god del jeg har nevnt tidligere, men jeg har kanskje noe nytt å nevne helt til slutt. Så til noe helt annet.
Steve, The Dude, Rude har jeg nevnt i et par innlegg tidligere. Han og Mike Baron`s glimrende serie Nexus har nå passert 100 utgivelser(helt nøyaktig 102) på en rekke forskjellige forlag, siden starten på Capital Comics i januar 1981, og er fremdeles en av de best tegnede og skrevne science fiction/superheltserier noensinne. Det at The Nexus Library volume 1 og 2 står og støver ned på bibliotekshyllen er meg helt uforståelig. En av Rude`s store helter, ved siden av Jack Kirby, og inspirasjonskilde når det kom til Nexus var den eminente serieskaperen Alex Toth(1928-2006) og hans tegnefilmfigur Space Ghost. Så en aldri så liten digresjon. Dave Gibbons er vel ennå mest kjent som tegneren av The Watchmen og Martha Washington i samarbeid med henholdsvis Alan Moore og Frank Miller. Han har allikevel gjort seg bemerket som tegneserieforfatter med den første Batman/Predator crossoveren tegnet av brødrene Adam og Andy Kubert. The Dome ”tegnet” av Angus McKie, Alien : Salvation med Mike Mignola og den tre hefters Prestige Format World`s Finest fra 1990 tegnet av Rude. Lex Luthor og The Joker går her i kompaniskap og dette skaper uant mye bry for Batman og Superman. Rude gjorde her en fantastisk jobb med å illustrere det hele. Gibbons skriver ennå tegneseriemanus og en må regne med at han blir bare bedre. Jevnfør The Originals fra 2004 hvor han både skrev og tegnet selv.
I 1999/2000 kom den sekshefters miniserien X-Men : The Children of the Atom. Handlingen her er lagt til tiden rundt de originale X-Men medlemmene kom til professor Xavier`s skole for begavede unge første gang. Serien var skrevet av Joe Casey og han er kanskje mest kjent som forfatter av The Uncanny X-Men, The Adventures of Superman og Wildcats volume 2. Disse ble alle skrevet i perioden 1999-2004. Rude rakk bare å fullføre bare tre av disse seks heftene. Noe som var synd og skam fordi hans tegninger var det eneste interessante med denne serien. I 2003 tegnet Rude to av de fire heftene i Captain America : What Price Glory. Skrevet av Bruce Jones, som har skrevet et hav av serier fra rundt 1970. Det som kanskje var den største bonusen for Rude var at rentegner på serien var Mike Royer, som også hadde vært rentegner for Jack Kirby på mange av hans serier hos DC på begynnelsen av syttitallet. Jeg har ikke lest denne serien, men tittelen kommer visstnok fra et skuespill av Maxwell Anderson fra 1924. Det har blitt filmatisert i både 1926 og 1952 og siste gang var det John Ford(bl.a. Stagecoach og The Man Who Shot Liberty Valance ogsom har rekorden med fire Oscars for beste regissør) som regisserte. Etter å ha repetert så pass mye har jeg endelig kommet frem til det som var nogenlunde nytt med dette innlegget. Det hele begynte med at jeg kikket i bokhyllen og der fant jeg det enkeltstående heftet The Incredible Hulk vs Superman. Jeg hadde helt glemt jeg hadde det. Ikke den mest kjente crossoveren Marvel og DC har gitt ut, men sjarmerende så det holder. Skrevet av Roger Stern, som jeg husker best fra Atlantic Marvel utgivelser og en av de som var med John Byrne når han restaurerte Superman på slutten av 80-tallet, og tegneren var Steve Rude. Historien starter med at ekteparet Lois Lane og Clark Kent har en samtale og hvor Clark angrer på at han ikke fikk hjulpet Robert Bruce Banner den gangen de traff hverandre. Dermed skrues tiden tilbake til da hvor Hulk var et nytt og nesten ukjent fenomen. Vi treffer Betty Ross, hennes far general Tordensky Ross og den irriterende guttungen, Rick Jones, som var skyld i det hele. Lois Lane konkurrerer ennå med Clark Kent om førstesidehistorier og dette fører dem begge til Nevadaørkenen. Her har man observert Hulk. Alt er slik det var i mange år. Hulk og Superman møtes og konkluderer med at de er jevnsterke. Superman har flere superkrefter og intelligens, mens Hulk kan bli enda sintere. Hulk forvandles til Banner og Superman mister sporet. Dette er ikke den mest geniale serien jeg har lest, men det utjevnes med at nostalgifaktoren er høy. Det som er virkelig bra med den er å lese en serie skapt av Jack Kirby og hvor Rude overgår mesteren. Og mer enn det var det ikke å si.

Ingen kommentarer: