lørdag 4. juni 2011

Hvor slutten blir en ny begynnelse

Dave Sim er gal. Diagnosen ble gitt ham av legmenn for årtier siden. Han har innrømmet det i introduksjonen til The Last Day og gitt en ytterligere bekreftelse med resten han skrev i den. Og allikevel er den typen av alternativ virkelighetsoppfattelse nok et eksempel på hvilken genial tegneserieskaper Sim er. Selv har jeg og eksperimentert med dette å miste begrep om hva ”virkelig” er. I disse periodene føler en enorm kreativ kraft og produserer mindre enn ingenting. Sim derimot har klart å inkorporere oppturene og nedturene inn i denne tour de force Cerebus har blitt. Noe som igjen gjør det vanskelig å skille mellom Cerebus serien og personen Dave Sim. Slutten på Cerebus var fortalt tidlig. Spådommen om at han ville dø ensom og forlatt. Sim klarer i løpet av siste bok, The Last Day inneholder heftene 289-300, å skildre den siste dagen i Cerebus` liv. Med tanke på at mesteparten av handlingen foregår i Cerebus` soverom får Sim vist hvilken stor serieskaper og humorist han er. I løpet av disse siste 240 sidene blir handlingen aldri unødvendig klaustrofobisk, kjedelig eller enerverende. De første 40 sidene i The Last Day er en drømmesekvens hvor Cerebus drømmer Sim`s versjon av Stephen Hawking`s A Brief History of Time og hvor han henter teksten fra Første Mosebok. Resten av historien er vakkert tragisk, morsom og så ender det hele med et spørsmålstegn. Noe av det første som slo meg etter å ha lest slutten på dette 6000 + siders mesterverket var at det eneste fornuftige var å begynne forfra igjen. Jeg har 15 i bokform, et par med Sim og Gerhard`s signatur, og Rick`s Story som hefter. Derimot var de første Cerebus samlingene jeg kjøpte Swords of Cerebus 3-6 tilbake i 1987. Disse kom ut før Sim kom opp med ideen med å gjenutgi serien i telefonkatalogformat i stedet. Hvert hefte inneholder 4 hefter, nr. 6 fem, og Sim`s kommentarer til hvert enkelt hefte. Noe han tok opp igjen i de tre eller fire siste bøkene. I Swords of har Sim også tatt med bonusmateriale. For de som har lyst å lese mer Cerbus bør trykke her. Nummer tre inneholder What Happened Between Issue 20 and 21. En fortelling som Sim laget i fellesskap med kompisen Gene Day. Da var Day allerede en etablert tegner og jobbet for Marvel Comics på bl.a. Masters of Kung Fu. Han døde dessverre i 1982 31 år gammel. Historien gir et fornuftig svar på hva som foregikk mellom disse to heftene. Swords of 4 inneholder den 10 sider lange Magiking og Sim`s forsøk på å gå Hal Foster i næringen med den 11 sider lange Silverspoon. I nr. 5 er Barry Windsor-Smith som har tegnet den første Cerebus historien utenom Sim. Den er på 6 sider og har tittelen Cerebus Dreams. BWS har også tegnet forsiden og baksiden på denne. Og det er så vakkert. 6 inneholder A Night On the Town og er en av de første seriene hvor Gerhard tegner bakgrunnene. Hvordan var det så å gå tilbake og lese serien fra begynnelsen. Vel, det var litt merkelig igjen å se at han allerede fra begynnelsen hadde denne ideen og nesten instinktivt visste hvor den ville føre ham. En annen ting er at det humoristiske nå har fått en alvorlig undertone. Også er det jeg ikke er kommelt lengre enn begynnelsen på High Society. Allikevel, Dave Sim var gal allerede da og jeg er i hvert fall takknemlig for det.

2 kommentarer:

mseriksen sa...

Cerebus er en fantastisk serie! Har lest den omigjen mange ganger, men skipper hele thora sekvensen. Den holder det å lese en gang. Hae alle nummer fra 100 og opp. Det var artig å se hvordan antallet trykte nummer sank hele tiden mot slutten og det var til tider en tålmodighetsprøve å holde ut.. Husker at flight var et fantastisk øyeblikk. Plutselig reiste Cerebus seg fra stolen og det ble mye action.Er Dave gal eller er han bare ute etter å se hvor langt han kunne tøye strikken? Har hørt en del intervjuer med ham fra nyere tid og han virker å være relativt oppegående og avbalansert. Vanskelig å si... Uansett en tegneserie jeg stadig vender tilbake til.

Lars Gundersen sa...

Dave Sim er helt sikkert ikke riktig navla, men det betyr i grunnen veldig lite. Mannen må være lynende intelligent og det er alltid et hårfint skille mellom genialtet og .... Jeg tror øyeblikket i Flight må ha vært uendelig mye bedre når en abbonerte på heftene enn når en, som meg, bare leste samlingene. Gull gjevt var det okkesom!

Hvordan du har fått tid til å lese serien mange ganger er meg et mysterium. Dette blir første gang jeg leser hele serien om igjen og etter halvannen uke er jeg kommet til begynnelsen på Church and State I og disse er de samlingene det tar minst tid å lese. Å som jeg gruer meg til Reads.