fredag 23. september 2011

Nesten butleren i biblioteket

Mike W Barr er ikke et navn mange kjenner. Det kan kanskje skyldes at han er for en ikke altfor dyktig håndverker å regne når det kommer til det å skrive tegneserier. Hans to virkelige suksesser er Camelot 3000 sammen med Brian Bolland og albumet Batman : Son of the Demon med Jerry Bingham. Begge er fra midten av 80-tallet så det begynner å bli en god stund siden. En kan kanskje også trekke frem serien Batman and the Outsiders. Hvor Batman var medlem av gruppen i de første 32 heftene og alle er skrevet av Barr. Han skrev også oppfølgeren The Outsiders som gikk inn med nr. 28. Tegnerne var for øvrig favoritten Jim Aparo (Batman,Brave and the Bold, Aquaman og masse annet bra) og Alan Davis (Exalibur, JLA m.m.). Ellers har Barr skrevet skrekkelig mye unødvendig.Derimot er den serien jeg skal nevne påbegynt i 1988 og langt fra unødvendig. Det var Maze Agency og hvor den opprinnelige tegneren var Adam Hughes(JLA og Superman/Gen13 utgitt på norsk i Gigant nr. 3 2001). Den ble først utgitt på Comico som gikk konkurs litt senere og serien har siden både i hefteformat og samlinger blitt utgitt på flere forskjellige forlag. Den ble også utgitt i norske Agent X-9 på tidlig 90-tall. Det var der jeg leste den først og ble sjarmert i senk. Blant disse grufulle seriene Garth, Buck Ryan(okei, den er bare altfor gammel) og Modesty Blaise dukket denne perlen opp. Det ble publisert andre serier i Agent X-9 på denne tiden som også gjorde det verdt å kjøpe bladet, men Maze Agency var desidert en av favorittene.Biblioteket har The Maze Agency volume 1 som samler de fem første heftene. Og Hughes er en virkelig glimrende tegner(det eneste aberet er at han bruker så lang tid at han nesten aldri rekker deadline) og er en viktig del av det som utgjør helheten. Derimot er det Barr som virkelig briljerer. Hans to hovedpersoner er den nokså hardbarkede privatdetektiven Jennifer Mays og Gabriel Webb bebrillet, intellektuell, forfatter og aspirerende hobbydetektiv. Disse motpolene skriver Barr glimrende og før en aner det er det en anelse romantikk i luften. En annen ting med denne serien er at de er ordentlige whodunnit fortellinger og hvor de virkelig fungerer. Hvor morderen ikke blir avslørt før på siste side og en som leser blir gitt muligheten til å løse sakene selv. Og her gjør Barr en minst like god jobb som med dialog og personskildring. Og da er det ikke annet enn å oppfordre til å lese denne serien og bli underholdt og en smule imponert.

1 kommentar:

Jo sa...

Jeg kan bare slutte meg til anbefalingen. Jeg har snaut halvparten av de ca. 30 heftene som har kommet (pluss sikkert noen fler i Agent X9). Heftene er billige men ikke så vanlige å finne.

Sakene er mulige, men ikke enkle, å løse for leserne. Mange whodunnit-serier, som f.eks. Mikke Mus-mysterier, har tåpelig enkle og urealistiske løsninger, men Maze Agency er ærlig med leserne. I tillegg har serien en sjel som gjør at den fungerer også på andre plan.