søndag 16. oktober 2011

En nokså lite kjent tegneserieskaper fra Belgia

Etienne Schreder debuterte som tegneserieskaper tilbake i 1989. Hans første album hvor han både skrev og tegnet var Mysteriet i Coimbra som kom ut i 1994. Siden han er født i Anderlecht i 1950 kan en si at det var en sen debut. Det kan i sin tur bero på at han før dette fant tid til å utdanne seg til kriminolog og jobbet innen fengselsvesenet i 5 år. Videre spiller han dobro og har gitt ut et album med tittelen Automatique de Philmarie. Dette tror jeg stemmer, men fransk har aldri vært min sterke side. Det jeg vet er at han har samarbeidet med Francois Schuiten og Benoit Peeters og at begge blir takket i forordet til Mysteriet i Coimbra. Biblioteket har to album av Schreder og det andre er Ulve fra 1995. Jeg har kjøpt inn begge og av en eller annen grunn innbilte jeg meg at han var en hun. Noe han da vitterlig ikke er. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har lest dem før, skjønt jeg synes vagt å huske og ha lest Ulve. Hovedpersonen i Mysteriet i Coimbra er den belgiske Dr. R. Buisen. Han har fått tak i et gammelt speil som er laget av et så mykt materiale slik at det lar seg forme til en sylinder. Et likedan fulgte med albumet. For å finne ut mer om dette tar han kontakt med en ekspert på området. Denne befinner seg i Coimbra i sentrale Portugal. Når han ikke får svar reiser han selv ned til denne meget gamle universitetsbyen. Her treffer han en annen professor som forteller han historien om kronprinsen Don Rafael. Denne lever i familiens sommerreisdens og er meget sykelig. Så sykelig at han nesten blir en fange i sitt eget hjem. Han er omgitt av tekniske vidundere og har en meget vis og lærd eldre læremester. Det som opptar prinsen mest er byggingen av en ny bro han selv har vært med på å tegne. Dette er begynnelsen på en historie som kan gi eller ikke Buisen svar på sine spørsmål. En kan se klare likheter mellom Schreder og Schuiten. Det at det er mest fokus på bakgruner, det tekniske, arkitektur og at det ikke er overdrevent fokus på tegninger av menneskene. Denne annerledes atmosfæren som preger de fleste av Schuitens serier er også til stede her. Ellers er det å si at der slutter sammenligningen. Mysteriet i Coimbra er en bra serie, men den åpne slutten gjør at det blir noe uferdig ved det. Allikevel er den i høy grad verdt å å lese.




(øverste og nederste bilde er ikke fra dette albumet)

Ingen kommentarer: