lørdag 15. oktober 2011

Startet som mimring og endte som mimmer

Jeg husker ikke om det var mai eller juni 1981. Det jeg er sikker på er at det var en ukedag, jeg var blakk og av en eller annen grunn var jeg på EPA(nå Straensenteret). Jeg kikket gjennom bladhyllene og der sto Atlantic Spesial nr. 1. Med Jernmannen og en av denne horden med fort glemte superskurker på forsiden. Jeg hadde aldri lest noen serier med Iron Man i hovedrollen og dette var også så skinnende nytt og gult. Problemet var bare at jeg hadde ikke de 5,25 kronene det kostet. På et vis løste det seg og jeg kom hjem med dette heftet bare for å bli skuffet over hvor dårlig historie og tegninger var. Da var det noe helt annet med neste nr. Her får en vite hvordan Jean Grey omformes til Føniks. Noe som senere skulle få store konsekvenser for tittelen The Uncanny X-Men. Skrevet av Chris Claremont og ennå tegnet av Dave Cockrum (1943-2006). Sammen hadde de skapt de nye medlemmene Storm, Nightcrawler/Nattkryperen og Colossus. En av de få middelmådige seriene skapt av KIRBY/lee var i ferd med å bli en av USA`s mest leste serier. Så ble Cockrum byttet ut med John Byrne og han overtok serien med nr. 108 og Cockrum mistet kanskje den største sjansen til virkelig å slå i gjennom. Ikke at han gjorde det så dårlig, men han hadde fortjent å få en større anerkjennelse for arbeidet sitt. Allikevel overtok han The Uncanny X-Men etter at Byrne forlot serien etter nr. 143 og Cockrum tegnet de fleste av heftene fra 145 til 164. Og han tegnet en lang reeke av covere for diverse Marvel-titler og helt nederst er et eksempel. Cockrum hadde sin egen serie som han endte opp med å gi ut på eget og andre små forlag. The Futurians ble først gitt ut som nr. 9 i serien Marvel`s Graphic Novels og siden ble det ikke så mye mer. Jeg har en av de senere samlingene og det var en ambisiøs fortelling han hadde satt seg fore å fortelle. Dessverre kom han ikke lenger enn til begynnelsen. Cockrum jobbet også tidlig på 70-tallet sammen med Keith Giffen på Legion of Superheroes/Rommets Helter og var med på å fornye denne serien slik at den ikke endte opp som en retrofuturistisk ubetydelighet fra 60-tallet. Dette var også hans første oppdrag som tegner. Så han har dermed vært med på å gjøre store forandringer på to av de mest populære superheltgruppene til DC og Marvel. Og allikevel er det de færreste som har hørt om ham. Tilbake til Atlantic Spesial. Det kom også noen historier med Daredevil eller Våghalsen som han ble kalt på norsk. De var av en slik kvalitet at en skjønte hvorfor tittelen Daredevil ville blitt kansellert hvis det ikke hadde vært for at Frank Miller dukket opp. Det kom bare 11 hefter i Atlantic Spesial og i de to siste dukker Ghost Rider og det er vel bare Nicholas Cage som er ubegavet nok til å hevde at dette er favoritt superhelten. Jernmannen dukket opp igjen med bedre tegninger og en litt bedre historie. Det som var det store med Atlantic Spesial var Prosjekt X. En lå flere år etter utgivelsene i USA, men endelig kunne en begynne å lese det som var amerikas mest populære superheltserie. I nr. 6 1981 er de og rydder opp i Shi`ar imperiet. Det som da var en av de tre store utenomjordiske sivilisasjonene i Marvel universet. De to andre var Kree (den opprinnelige Captain Marvel kom herfra) og Skrull (noen derfra dukket allerede opp i Fantastic Four nr. 1 nov. 1961). Her møter Cyclops (Scott Summers) det som mest sannsynligvis er hans faderlige opphav. Nr. 1 1982 inneholder X-Men nr. 109 og her dukker The Guardian opp for første gang. Lederen for det canadiske superheltteamet Alpha Flight og hvis oppgave det er å hente Wolverine med seg hjem til Canada. Byrne skapte Alpha Flight og han tegnet serien fra starten i august 1983 og en del av dette er utgitt på norsk i Marvel Spesial 2 og 3 1987 (Marveluniverset 84 og 90). Vel og merke i svarthvitt. Et av medlemmene av Alpha Flight var Northstar og han var Marvel`s første helt som stod frem som åpent homofil. Hvor mange av dem som ennå befinner seg i skapet sier historien ingenting om. Det kom et hefte til med X-Men og der ble et av de utallige møtene mellom X-Men og Magneto skildret. Fortsettelsen lot vente to og et halvt år på seg før Semic startet å gi Prosjekt X høsten 1984. Og det er en annen historie.

Ingen kommentarer: