tirsdag 9. juli 2013

Hvor jeg ikke er veldig informativ eller grundig, men endte opp med å få sagt noe (?)

Det er nå 75 år siden Superman hadde sin først opptreden i Action Comics nr. 1 og det er 17 år siden Jerry Siegel døde (kanadiskfødte Joe Shuster døde i 1992). De startet å saksøke National Allied Publications tilbake i 1947 for rettighetene til denne karakteren og har tapt alle søksmål siden. Tidligere i år så det ut til de etterlatte endelig skulle få rettferdighet, men en ikke altfor kompetent advokat fra deres side klarte å kludre det til. Griskhet er aldri en vakker egenskap. For mer informasjon om hvordan et av historiens største tyverier ble gjennomført, se den ikke altfor objektive fremstillingen i Rick Veitch`s serie Maximortal (den syv hefters miniserien utgitt første gang 1992 og i samlet utgave i 2002 og begge kom på hans eget forlag King Hell Press).
Så var ikke dette nok et innlegg om Superman, filmen gjør det vel sånn måtelig bra, men om Siegel og en av de andre karakterene han skapte i løpet av sin lange karriere. The Spectre dukket første gang opp i National`s More Fun Comics nr. 5 i 1940. Denne er en ånd, en guddom uten tilbedere eller, direkte oversatt, et spekter av noe fra den andre siden og uforståelig for vanlig dødelige. The Spectre`s hovedoppgave er hevn og rettferdighet for ofrene av forbrytelser og i særdeleshet der hvor mennesker har blitt drept. Den har tatt bolig i politimannen Jim Corrigan, lik Jason Blood huser demonen Etrigan, men forskjellen var at Corrigan først ble myrdet. Karakteren ble aldri en av de viktigste «superheltene» i DC universet og allikevel forsvant den aldri. Da gjør jeg et stort hopp frem til 1992.
Da får den tidligere teologistudenten John Ostrander (Grim Jack m.m.) og tegneren Tom Mandrake (gift med tegneren Jan Duursema, som bl.a. tegnet adapsjonen av Larry Niven`s The Magic Goes Away) muligheten til å gjøre en ny versjon. Her fremstår The Spectre som en mer gudelignende fremtoning og foretar beslutninger fjernere og fjernere en menneskelig forståelse. Det hele tuftet i en sannsynlig rettferdig vrede. Noe som ikke gjør livet enklere for Corrigan. Hvordan skal et overgrepsoffer straffes når han eller hun dreper overgriperen. Skal alle straffes i en krig hvor begge parter har tydd til uhyrligheter. Og har The Spectre rett til å felle kollektive dødsdommer over hva vi ville karakterisere som relativt uskyldige mennesker. For å nevne noen av problemstillingene.
Dette blir en serie hvor moralske absolutter får stor betydning. Fremfor det en kunne kalle det etisk riktige. Hvor det innholdsmessige er av en karakter en gjerne betegner som mørk. Da var det godt at en hadde en tegner som Mandrake. Her fikk han muligheten til å briljere lik han aldri hadde fått gjort tidligere eller har fått siden. Noen av disse temaene nevnt her har Ostrander også tidligere vært innom i serien Grimjack og andre serier han har skrevet. Men ikke noe annet sted fikk han til fulle utforsket dem som i disse 63 utgivelsene denne serien varte. Beklageligvis må en på bruktmarkedet for å finne disse og den utgivelsen som samlet de fem første heftene. Det er helt klart mye verre ting å bruke penger på.

Ingen kommentarer: