lørdag 10. august 2013

Treenigheten slik den skulle være ?

Matt Wagner er en av de definitive favorittene, men i de siste årene har han gjort en del rart. Det siste jeg leste var første del av The Tower Chronicles: Geisthawk hvor Simon Bisley er tegneren og som ble utgitt rundt årsskiftet. Han har skrevet manus til Green Hornet: Year One og Zorro. Begge for Dynamite Entertainment. Hans versjon av Madame Xanadu kom på Vertigo, men ble kansellert etter 29 hefter. Hvis en ser på disse seriene samlet kunne en mistenke Wagner for å ha mistet litt av inspirasjonen. Det kan selvfølgelig ikke være tilfelle med mannen som skapte Grendel.
Wagner har også jobbet en del for DC og det første han gjorde for dem på 2000-tallet var Superman/Batman/Wonder Woman: Trinity (03). Den har jeg nettopp lest. Wagner har gjort alt selv og resultatet burde blitt strålende. Sånn ble det ikke. Dette er Wagner på det jevne og da er det irriterende å vite at han kan så mye bedre. Nå kan det og være at superheltserier ikke appellerer like mye nå som det de gjorde for noen tiår siden, tenkte jeg i mitt lett forvirrede sinn. Nå er da også slik at Wagner på halv maskin fremdeles er mye bedre enn forbausende mange andre.
Så var det historien. Det hele utspiller seg tidlig i Superman og Batman`s karrierer. Disse to har dette anspente forholdet seg i mellom som er en av de tingene som henger igjen fra 80-tallet. Ras al Ghul har klekket ut nok en av sine planer om å utrydde mesteparten av menneskeheten. Denne karakteren er blitt så endimensjonal og kjedelig at det passet seg at Liam Neeson spilte ham så nitrist i Batman Begins. Bizarro dukker opp. Vel og merke den Luthor Industries skapte. Og så er det som skal være denne seriens høydepunkt. Det første møtet mellom Superman-Batman og Wonder Woman.
Wagner fokuserer vel mye på amasoners overjordiske skjønnhet og tiltrekningskraft. Allikevel dør Wonder Woman og må bli gjenopplivet i al Ghul`s Lazarus Pit, Bizarro kaprer en atomubåt, Superman må avverge en atomkatastrofe, Batman gir etter for følelser annet enn sinne og ellers går alt, merkelig nok, godt til slutt. Altså en serie som ikke gjør deg smartere, bare litt gladere.

Ingen kommentarer: