Året var 1994 og det siste forsøket på å utgi et seriehefte kun med westernserier på norsk er et faktum. Tittelen på bladet var Caliber, ment for «voksne» og det kom seks hundresiders hefter per år. Dette varte til og med nr. seks 1996 da bladet gikk inn. Også dette var i svarthvitt, men det som utgjorde gulroten her var at en fikk et helt album med hver utgivelse. Noen gamle travere i lettere ny forkledning var det. To album med Marshall Blueberry og tegnet av William Vance. To album med Red Kelly skrevet av Greg og tegnet av etterfølgeren til Hermann, Michel Rouge (som også tegnet det tredje Marshall Blueberry albumet). Jim Cutlass med Charlier/Giraud og album nr. tre med Giraud/Christian Rossi. Og en gammel kjenning fra Colt, de kortere historiene om Mestizo skrevet av Echevarra og tegnet av Louis Bermejo (som også tegnet Jon-Khe i Colt).
Av faste innslag var det i hvert nummer et hefte med Jonah Hex. De fleste tegnet av Tony de Zuniga, men de fem første var miniserien Jonah Hex: Two Gun Mojo skrevet av Joe R Lansdale og tegnet av Timothy Truman. Horror-versjonen av denne serien utgitt på Vertigo og rimelig okay. De korte satiriske historiene i albumene om Al Crane skrevet av Gerard Lauzier (1932-2008) og tegnet av Alexis (Dominique Valet 1946-1977). Ensidere med Cauvin/Salverius Blåjakkene. Og Det livløse vesten om det noe uvanlige livet i en småby fortalt på en humoristisk måte av en rekke forskjellige forfattere og tegnere, deriblant Jean Giraud.
Det var også plass til Deribs to kortere historier Mannen som ventet og Mannen som ville sove i skyggen. Begge fra albumet Manden som troede på Californien / L`homme qui croyait a la Californie. I de første heftene var de litt uvanlige historiene Gato Montes skrevet og tegnet av Walter Fahrer (andre serier på norsk av ham er Cobolt skrevet av Greg og om privatdetektiven Harry Chase skrevet av Claude Moliterni og utgitt i Supertempo og Helgenen). Handlingen i Gato Montes utspiller seg på den argentinske pampasen sånn cirka midt på 1800-tallet og vår helt er en erfaren gaucho. Nå var de jo like opptatt med å undertrykke urinnvånerne her som lenger nord og konflikter var det nok av.
Så var det de resterende albumene. Trio Grande og Wayne Redlake: 500 Remingtons var skrevet av Clemente, Olivier Vatina (også en meget dyktig tegner med bl.a. albumserien Aquablue) og tegnet av Fabrice Lamy. Trio Grande var et forøk på en mer humoristisk og feministisk rettet fortelling og Wayne Redlake mer vanlig action. Belgieren Yves Swolfes tre album i serien Durango var ment å være inspirert av spaghetti westerns og som den håndverkeren belgiske Swolfes er så ble resultatet deretter. The Kid og Trent var skrevet av Rodolphe (Rodolphe D Jaquette) og tegnet av brasilianske Leo (Luiz Eduardo de Oliveira og mest kjent for sin science fiction serie Aldebaran). Trent det første i en serie med samme navn. Kane var av Celal og ble det eneste albumet jeg kan finne av ham.
Den mest originale serien var første halvdel av Timothy Trumans tegnede biografi om Simon Girty (1741-1818). En mann som har fått et ufortjent herostratisk rykte på seg i amerikansk historie. Kidnappet av Seneca indianere som barn var fanget hos disse i åtte år og fant deretter ut at han foretrakk indianernes levevis. Dette ga ham tilnavnet The White Savage. Under frigjøringskrigen startet han på opprørernes side og skiftet deretter over til britene. Noe som ikke gjorde han mer populær hos de som ble amerikanere. Fascinerende lesning og glimrende fortalt av Truman. Og det var en rask gjennomgang av det som var Caliber og hvor en ennå føler et lite savn når en tenker på denne tittelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar