tirsdag 4. mars 2014

Hvorfor jeg ofte drømmer i svarthvitt ? (1)

Det er disse bladene som har formet min interesse for tegneserier. Disse var bl.a. Tempo, Serie Spesial, Agent X-9, X-9 Spesial, Kobra, Inferno, Magnum Spesial, Magnum Presenter, Magma/Magnum album og Magnum. Magnum kom ut første gang i 1986 på det nystartede forlaget Gevion. I desember 1995 kom det 119. og siste av denne tittelen. Bladkompaniet overtok Gevion og fra og med nr. 1988. Det tok allikevel mer enn tre år før det begynte å bli noe interessant å lese i disse heftene og det på tross at de var på hundre sider og i svarthvitt.
Til å begynne med var Romeo Brown (av skaperne av Modesty Blaise, Peter O`Donnel og Jim Holdaway) og Bane Keracs Cat Claw interessante fordi hyppigheten av lettkledde og toppløse kvinner var høy pr. historie. Keracs grovkornede superheltsatire ble faktisk meget bedre senere. Det var historier med Robert Kanigher og Joe Kubert`s Enemy Ace og de var i alle fall bra tegnet. Alt av Duchateau og Tibets Allan Falk ble trykket, til min store ergrelse og disse virkelig dårlige masseproduserte europeiske seriene.
Så ble det 1989 og de startet å trykke opp Greg og Hermanns Bernard Prince, en serie kalt Bogey og de hadde også startet tidligere med Conan, dessverre hovedsakelig tegnet av John Buscema. Romeros Axa skal forbigåes i stillhet, selv om hun også var toppløs mesteparten av tiden. Bruno Brazil (Greg og William Vance), Judge Dredd og Skizz (Alan Moore og Jim Baikie) dukket opp neste år.
Annet nytt i 1990 var Franco Saudellis album Hvem lurer hvem. 2000 AD`s Rogue trooper dukket og opp skrevet av Gerry Finlay-Day og tegnet av Dave Gibbons og Colin Wilson. Så endelig var det virkelig grunner til å kjøpe og lese Magnum. En av de gledelige tingene med 1991-årgangen var at de bra spanske tegneserieskaperne ble funnet frem.
En episode av spenningsserien Delta 99 av Carlos Gimenez. Sarvane/Sarvan skrevet av Antonio Segura og tegnet av Jordi Bernet. En fortelling om livet etter den store katastrofen og hvor den kvinnelige hovedpersonen rir rundt i denne ødemarken på en kjempestruts og altfor ofte ender opp mer enn bare toppløs. Enda en serie av Segura og tegnet av Jose Ortiz var Ozono. Her var det snakk om en verdensomfattende miljøbevegelse med støtte fra FN som hadde som overordnet mål å stoppe den nært forestående store katastrofen.
Så med nr. 7 kommer den første serien fra DC. Den er basert på en av de morsomste filmene dette tiåret, The Adventures of Ford Fairlane. En firehefters miniserie skrevet av Gerard Jones og tegnet av Jose Delbo. Serien var ikke veldig morsom, men den ble senere utgitt i Bladkompaniets Pocketserien. Og da fortsetter dette innlegget sannsynligvis neste gang.

Ingen kommentarer: