mandag 25. august 2014

Hvor jeg til slutt kommer til noe som nesten kan kalles et poeng

I The Sandman: Season of Mists vender Lucifer ryggen til det som var pålagt ham som oppgave og tar grep om sin videre skjebne. Han tømmer sitt rike for alt og alle som befinner seg der. Litt senere (The Sandman nr. 25 og tegnet av Matt Wagner) ligger den unge eleven Charles Rowland på loftet til kostskolen, hvor hans far har latt ham bli igjen sammen med skolens personale over ferien, og er døende. Den eneste sammen med ham er den tidligere eleven Edwin Paine som fikk undervisningen brått stanset ved at han ble drept på skolen i 1916. Og inntil helt nylig med adresse i helvete. Grunnet travle tider unnslipper de Death og tar fatt på og utforske verden som The Dead Boy Detectives.
Neste gang en treffer dem er i miniserien The Children`s Crusade. Så har de noen få gjesteopptredener i Books of Magic. Så i 2001 kommer den fem hefters miniserien The Sandman Presents: The Dead Boy Detectives. Skrevet av Ed Brubaker og tegnet av Bryan Talbot, rentegnet av Steve Leialoha mest kjent fra Fables. Så i 2003 gjenforteller Jill Thompson historien fra nr. 25 i en grafisk roman (pocketbok) og med en litt annen vri, nemlig fra Death`s synspunkt. I en sånn litt for sukkersøt manga-aktig stil hvor alle karakterene er små barn. Serien ellers er godt fortalt og tittelen var Death: At Death`s Door. Våre hovedpersoner dukker også opp og i 2005 når Thompson gir ut Dead Boy Detectives, også denne i pocketformat, men mye tynnere.
Så er en kommet frem til i år og den nye månedlige serien Dead Boy Detectives. Her fortsetter forfatteren Toby Litt fortellingen om Charles og Edwin. Med seg har han fått Mark Buckingham (Fables, Miracleman) som tegner. Samlingen Dead Boy Detectives: Schoolboy Terrors samler de seks første heftene i serien og tre kortere historie. Hovedhistorien er Schoolboy Terrors og her er det at våre helter vender tilbake til stedet hvor de forlot de levendes rekker, kostskolen Saint Hilarion.
Av de to så er det Charles som helt klart har størst interesse for det motsatte kjønn. Det være seg levende eller døde. Det er vel også hans fortjeneste at de ender opp på gamle tomter igjen. Hvor han har påtatt seg å være beskytter for Crystal Palace von Hovercraft. Et ressurssterkt barn av frilynte kunstnere, ny elev ved Saint Hilarion og a lady more or less in distress. Edwin finner igjen luen han hev fra seg i nr. 25 og Charles får besøkt sin egen grav. Bare for å oppdage at på familiefronten har det skjedd mye siden sist. Og begge to rekker å treffe gamle kjente. DBD er et hyggelig tegneseriebekjentskap, Litt og Buckingham gjør en god jobb og allikevel synes det for meg å være en serie uten noe særlig særpreg, men nok til at jeg lese den.

Ingen kommentarer: