Hvor jeg igjen nevner Mike Mignola`s Hellboy. Det faktum at jeg ved en tilfeldighet kom over første gangen denne karakteren ble presentert i et seriehefte (John Byrne`s Next Men nr. 21). Hvor jeg senere kjøpte den første miniserien, Seed of Destruction skrevet sammen med John Byrne, og The Wolves of Saint August i Dark Horse Presents 88-90. Begge disse kom i 1994 og i Seed of var det en backup serie, Monkeyman and O`Brien, tegnet og skrevet av Arthur Adams. Jeg kjøpte flere av de neste seriene og den siste jeg kjøpte var to hefters crossoveren Batman/Hellboy/Starman skrevet av James Robinson og som kom i 1999. Etter det nøyde jeg meg med å lese samlingene som kom til biblioteket og som jeg hadde ansvaret med å kjøpe inn. I disse nøyde Mignola seg med å skrive og overlot tegnejobben til andre.
Kvalitetsmessig er det ikke så altfor store forskjeller hvorvidt Mignola tegner eller ei, men selve historien ble etter hvert plagsomt komplisert. En kunne jo ane at Hellboy var en av helvetes prinser og at han ville bli utslagsgivende i en krig mellom himmel og helvete. Men at han også skulle være en direkte etterkommer av kong Arthur (i følge Felix Thoresen og andre var det Merlin som var i slekt med djevelen) kom vel som en liten bombe. Også kan det ikke være mange obskure okkulte fakta Mignola ikke har gjort bruk av i denne serien.
Så er en kommet frem til at Hellboy dreper en drage og døende blir hjertet hans revet ut av brystkassen og slynget ned til helvete. Og det er her Hellboy in Hell: The Descent begynner. Her befinner vi oss idet kongeriket lysbringeren Lucifer ble påtvunget for evigheter siden. Mignola`s har valgt å gjøre den veldig mørk og da er det ikke bare snakk om selve historien. Noe av det første Hellboy møter er forskjellige veivisere, alle med forskjellig agendaer. Det viser seg at vår hovedperson har tenkt å holde fast ved sin menneskelighet og frasi seg farsarven. Senere møter han familie, en sovende satan og Leviathan gjør sin entre. Deretter går historien over i en mer «klassisk» Hellboy historie.
The Descent er altså den første Hellboy historien Mignola har tegnet på mange år. En kan si at det er back to basics, en kollega av meg har ventet på dette i lang tid, men for meg ble det ikke det helt store. Tegningene virker mer og mer utflytende og bruken svart er markant. Utviklingen av Mignola`s tegnestil frem mot Hellboy var imponerende, i ettertid er det ikke mye forandring å spore. Så var det at historien var blitt for komplisert. Det kan vel sies å være mitt problem. På tross av visse innvendinger er Hellboy in Hell: The Descent en glimrende serie. Og for de som ennå ikke har lest Hellboy og har lyst å starte med begynnelsen er det bare å komme innom Stavanger bibliotek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar