Hva albinisme kan medføre?

Det er en del øyeblikk en aldri glemmer. Nå snakker jeg selvfølgelig i sammenheng med tegneserier. Med en perforert hukommelse blir det vanskelig å holde rede på mer. Et av de større var når jeg leste Epic nr. 1 i 1983 og Elric var en av seriene. Denne fikk jeg aldri lest ferdig siden forlaget stanset serien og bladet gikk inn før de kunne fortsette den. Elric dukket igjen opp og denne gangen i Roy Thomas Barry Windsor-Smith`s versjon. Dette var tilbake i 1972 og ble utgitt i Conan tidlig på 90-tallet. Hvem som virker mest fjollete av Windsor-Smith`s tolkning av karakteren og parodien Elrod the Albino i Dave Sim`s Cerebus er vanskelig å avgjøre.

For de få som ikke vet det ble Elric skapt av Michael Moorcock i 1961. En av de mest komplekse karakterene innen fantasy og/eller sword and sorcery. En heroisk anti-helt som appellerer til leseren og allikevel var/er fundamentalt forskjellig nesten alt annet i denne sjangeren. Nå er det vel også slik at Moorcock som forfatter fortjener å komme i samme kategori som JRR Tolkien. Det at Moorcock kunne skrive en bok på 14 dager kan ikke brukes som argument for at kvaliteten på hans bøker var dårligere enn Tolkien`s Ringenes Herre som tok 12 år.

Elric: The Ruby Throne er en adapsjon av Elric of Melnibone og teksten står Julien Blondel for og de tre tegnerne er Didier Poli, Robin Recht og Jean Bastide. Sistnevnte har gått i lære hos Bernard Yslaire og det må da være en god ting, men alle fire var helt ukjente for meg. Nå skader det ikke at forfatteren av boken de har adaptert skamroser dem i forordet og kaller dette den beste versjonen av Elric noensinne. Det er store ord når en tenker på tidligere tegnere som Windsor-Smith, Philippe Druillet, Walter Simonson og ikke minst P Craig Russell. Selv kan jeg bare si meg enig med Moorcock.

Handlingen utspiller seg i byen Melnibone. Et rike som har underkastet seg naborikene og vært en stormakt i 10 000 år. Innbyggerne her får det romerske riket på sitt mest dekadente til å fremstå som om de lekte barnehage. Elric er keiseren som skiller seg fra disse, men lider av en sykdom som tapper ham for krefter. Hans utkårede Cymoril har kommet opp med en meget midlertidig kur og denne ville aldri blitt anbefalt av noen lege eller solgt på noe apotek. Dette er før Elric har fått sitt tveeggede sverd (forsøk på humor) Stormbringer. Elrics hovedrival er hans fetter Yyrkon og som også er Cymorils bror. Riket trues utenfra og Elric må lede sine styrker for å stanse en invasjon. Kan noe gå galt med det?