tirsdag 4. november 2014

Et forsøk på en innledning til innlegget(ene) ovenfor

Siden dette er innlegget før 950 tenkte jeg å starte og skrive om en av de morsomste, rørende, spennende, ettertenksomme, menneskelige og litt for langdryge seriene jeg har lest. En serie jeg først kjøpte i den tro at det var David Lapham`s Stray Bullets. Det siste kan jeg forklare med at på den tiden abonnerte jeg på serier fra en butikk i Bergen. Jeg hadde lest  fantastiske anbefalinger om Stray Bullets og når mannen i andre enden av telefonen nevnte noe som hørtes nesten likt ut sa jeg selvfølgelig ja til å få den tilsendt. Har aldri angret siden(kjøpte for øvrig et album av Tanya Tucker i den tro på at det var debutalbumet til Tanita Takiram, har ikke angret på det heller).
Så det jeg fikk tilsendt var Strangers in Paradise. Dette var de tre første heftene (utgitt i 1993) av serien utgitt på Antartic Press pluss litt bonusmateriale samlet i en liten limfrest bok. Moore selv var ikke overvettes begeistret for sitt møte med forlagsvirksomhet og forlaget var vel ikke helt uten innsigelser m.h.t. ham og serien de heller. Så Moore startet sitt eget forlag, Abstract Studios, og litt senere kom samlingen I dream of you. Denne samler de ni første heftene i det som da blir volume 2. Her kom det i alt 14 hefter og det siste av dem var Molly & Poo som kommer utenfor fortellingen om våre hovedpersoner. Moore var så begeistret, og tenkte nok på alle leserne som ikke hadde fått tak originalen, for dette heftet at han ga det ut igjen som nr. 49/57 i volume 3.
Så i 1996 ble SiP en del av Wildstorm`s Homage Studios. Moore beholdt alle rettigheter og var i godt selskap med Warren Ellis`Red, Kurt Busiek`s Astro City og James Robinson`s Leave it to Chance. Jeff Smith hadde også tatt med seg sin Bone til Image på denne tiden. Arbeidet det medfører å være sin egen utgiver er ikke lite. Det som var virkelig ille med Homage var at serien gikk fra å være i svarthvitt til å komme i farger. Det var virkelig ikke en forbedring. Det innså Moore også og serien gikk tilbake til sitt strålende svarthvitt.
Det ble 1998 og åtte hefter senere og Moore tok serien med tilbake til sitt eget forlag Abstract Studios. Så tegnet han og skrev 82 hefter til og serien ble avsluttet i 2007. Da hadde han etter min mening holdt det gående litt for lenge, men det hindret meg ikke i å kjøpe alle de forskjellige coverne som preget dette siste heftet. Han har siden gitt ut 30 hefter i serien Echo og har til nå utgitt snart kommet til nr. 30 i serien Rachel Rising. Og så gjenstod det bare å si noe om selve serien.

Ingen kommentarer: