Super Tempo ble utgitt i perioden 1979 til 1983. Nå kom det bare fire utgivelser i 1979, så ergo er det lov å kalle det et åttitallsfenomen. Nå var tre av disse bortkastet papir mens Rødskjeggs sønn ennå er en av mine favorittserier (hvis en snakker om Topp hundre liste). Super Tempo var avsluttede historier i albumformat uten de stive permene. For at prisen ikke skulle bli for høy. Så kom 1980 og det hele tok av. Det desiderte høydepunktet var Månebaronen skrevet av Doug Moench og originalt utgitt i Marvel`s Werewolf by Night, trur eg. Og for første gang på norsk i Super Tempo nummer 7.
Men det var ikke det eneste verdt å merke seg. Stan Lynde (1931-2013) skapte den uforlignelige westernstripen Rick O`Shay, utgitt på norsk i blant annet i Seriepocket og Fantomet, og etter han mistet rettighetene til denne skapte han Latigo. En mørkere og mindre morsom, men desto mye mer hardtslående stripe enn Rick O`Shay. En samling med Latigo striper kom i Super Tempo nr.10.
Leonard Starr og Stan Drake skapte serien Kelly Green for det franske forlaget Dargaud på tidlig åttitall, skal komme tilbake til den serien ved en senere anledning. men Starr hadde hatt andre jern i ilden. Et av disse var agentserien Cannonball Carmody. Om den eks amerikanske fotballspilleren Carmody og hans noe rottelignende venn som blir manipulert til å utføre oppdrag for en hemmelig etterretningsorganisasjon. Ikke den mest nyskapende historien, men bra tegnet. Serien ble for øvrig ikke en stor hit. Foruten Super Tempo nr. 8 har jeg bare lest en kort historie i Helgenen på norsk.
Bob Morane er helten i en bokserie på fransk skapt av belgiske Henri Vernes (Charles-Henri Dewisme). Selv har jeg ikke lest noen av de over 200 bøkene som er skrevet siden 1953, men har lest opptil flere av tegneserieadapsjonene. Særlig fordi William Vance har tegnet flere av dem. Så har han da også tegnet Super Tempo numrene en og seks. Bob Morane er vel ikke en serie det går gjetord om, men tilbake da var den grei nok. Nummer to var ennå et album i serien om Rødskjegg. Igjen skrevet av Jean-Michel Charlier og tegnet av Victor Hubinon.
Det er ikke mye å si om syv og elleve, Yalek: Dommedagstrusselen og Yalek: Bermuda-trekanten, skrevet Ducheteau (Alan Falk) og tegnet av Denayer. Enda mindre er det si om Jack Thomas (nr.3) også denne serien av Duchateau og Denayer. Det en kan si om Jack Thomas er at sammenlignet med denne blir Jean Gratons serie Mark Breton/Michel Vailant direkte spennende og det er den definitivt ikke!!!!
De to siste albumene dette året var skrevet av franske Claude Moliterni og illustrert av argentinske Walter Fahrer. Serien har tittelen Harry Chase og er en hardkokt krimserie. Hvor hovedpersonen er en ikke alt for fallert privatdetektiv og med et visst kvinnetekke. Dette er en serie jeg ennå ikke har blitt lei av å lese og Fahrers tegnestil er kanskje litt an aquired taste, men jeg vente meg til den for over tredve år siden.
Og det var 1980 årgangen og bedre enn dette ble det ikke. Serien gikk inn med nummer 5, 1983 (Scarlett Dream: Under dobbelt ild av Moliterni og Gigi).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar